💚
På kurset idag ble jeg litt smått uvel da det gikk opp for meg! Det er siste mnd jeg kan si og skrive at jeg er 39 år. Jeg skulle fylle ut alderen min på noen skjemaer. Og hjelp, siste mnd som 39 år! Siste mnd i 30 årene! 💚 Wæææææææ! Jeg vil da ikke over i 40 årene…. Hva skal jeg der og gjøre? Jeg trives mye bedre som noen og tretti år jeg altså…. Var ille nok og forlate både 10 årene og 30 årene og nå vil de jeg skal forlate 30 årene og? Eh nei du, det går ikke ho Cathrine med på. Eh nei! Retten og sletten….. Jeg har ikke lyst til og bli eldre jeg. Noen som kjenner seg igjen der? 💚
💚
Jeg får en stor klump i magen og er på randen til og hylgrine av tanken. 40 ÅR!!!! 40!! Ja du leste riktig😂 40!!!! I tilfelle du ikke helt har fått det med deg så blir jeg 40 ÅR! Ja helt riktig, 40 år! Klør meg selv i hue og skjønner ikke helt hvor tida blir av. Hvor har den blitt av?
💚
Jeg sitter her med verdens herligste kjæreste som jeg har vært sammen med i over halve livet mitt og de 2 mest herligste barna jeg kan drømme om på 9 og 12 år ❤️ Så jeg er jo egentlig ganske heldig ❤️ Selvom jeg ikke helt skjønner hvor tida blir av.
💚
Og enda værre er tanken av at egentlig så kan Sebastian flytte hjemme fra om han har lyst om 6 år. 6 ÅR!!!!! Det er jeg HVERTFALL IKKE klar for. Blir helt på gråten av tanken. Men det er jo realiteten da. Kanskje jeg er bestemor om 6 år og. Nei Gud, nå må jeg bare slutte og dra dette lengre. Men det er faktisk realiteten. Og tankene mine er innom dette om dagen. Så tenkte det var greit og få det ut av hodet. Ser mye værre ut når jeg fikk det skrevet ned her.
💚
Hvorfor kan ikke vi bare la vær og bli eldre og leve evig? Det hadde jo vært det aller beste 💚
Jeg er livredd for døden. Jeg er livredd av tanken på å dø. Dø fra de jeg er så glad i. Livredd for at de skal dø fra meg før meg. Livredd for den tanken hvor du vet du aldri skal oppstå igjen. Rett og slett livredd er jeg. Jeg skjønner liksom ikke helt hvorfor vi må det.
💚
Tror du vi oppstår igjen? ❤️
Er du redd for å dø? ❤️
Har du noen tips til hvordan man takler disse tankene og slår seg til ro med at slik er faktisk livet? At vi skal vokse opp og vi skal dø? ❤️
Som dere skjønner, så kværner tankene veldig denne nattan. Det er fordi jeg ikke får sove. Sover jeg ikke, kommer tankene, og denne nattan var de litt mer drastiske kanskje. Men jeg tenker at det bare er sunt og få ut. Det hjelper kanskje litt for hodet mitt og. Se realiteten i det.
All kjærlighet til dere ❤️
💚
