Dypt inni denne nedstemtheten og depresjonen har jeg fullstendig mistet meg selv.
Dag inn og dag ut ligger jeg her eller sitter her. I sofaen. Eller i senga mi. Det går lang tid mellom hver dusj, hver skifting av klær, håret mitt vet knapt hva er hårbørste er. Til og med smøre mat har blitt et forbanna grusomt tiltak. Frokost spiser jeg som regel enten 20 min før ungene kommer hjem, eller så er middagen mellom 15 og 16 første måltid. Eller så kan godt kveldsmaten bli dagens første måltid. Jeg har fullstendig mista det.
Jeg trenger og finne meg selv igjen. Jeg trenger og stramme meg opp. Jeg trenger og få rutiner igjen. Ikke bare for min egen del men for de rundt meg ❤️
Jeg er lei av og være uten null energi og trøtt hele dagen. Lei av og bare ligge her. Lei, lei, lei……
Men hvordan snur jeg dette rundt? Jeg er fullstendig hjelpesløs. Trent skulle jeg også gjort. Det er 2,5 mnd siden jeg hadde samtale med Frisklivssentralen. Har jeg vært på trening enda? Eh nei. Jeg kommer meg ikke ut den døra, jeg vil ikke ut den døra. Vil ikke i det hele tatt.
Jeg trenger at det bare snur litt. Jeg trenger et lite dytt i riktig retning.
Til onsdag er det siste samling på Kurs i depresjons mestring også. De 10 samlingene har gått fort. Jeg har fått stor nytte av kurset. Jeg bruker boka veldig mye når jeg trenger og trekke meg unna. Men jeg er fortsatt ikke ute av den depresjonsbobla eller hva man skal kalle den. Jeg trenger fortsatt litt hjelp, dette blir for mye for meg og ta tak i alene. Og det må jeg bare innse.
Men jeg har troa ❤️ At en dag blir det bra igjen ❤️ En dag blir jeg blide og sprudlende meg igjen ❤️ Jeg bare vet det ❤️
❤️