Hjelp!
Hva er det med meg og søndager? Det er en så dårlig miks at du aner virkelig ikke! Jeg begriper ikke!!
Til og med hvis Mamma ringer får jeg bare høre “åja, det er søndag i dag ja”!
Jeg er lei meg, amper, irritert, oppgitt og sur. Og litt stressa i toppen! Stressa i topplokket!
Men hvorfor? Jeg har ingen grunn til det. Men likevel er det sånn. Så og si hver eneste søndag.
Jaja, forrige søndag var faktisk fin ❤️ Da skulle ungene ha høstferie så det betød at det ikke var skole den mandagen som kom da. Så jeg har tenkt litt om det har noe med det og gjøre. At jeg kanskje gruer meg litt til ny uke hvor det betyr at de skal på skolen igjen og jeg blir uten de på morningene igjen. Jeg aner rett og slett ikke. Jeg har vært sånn i flere år nå. Spesielt også om det har vært søndager og jeg skal på jobb mandagen etter.
Men HVORFOR?
Sitter her i sofaen nå og rister så ille med foten at tlf min også rister og det er et under at jeg i det hele tatt treffer riktige bokstaver på tastaturet på skjermen min. Gruer meg til kommende uke.
Starter også opp med samtaler igjen på Fredrikstad Hjelpa. Så heldig at jeg fikk komme til ho jeg har vært hos før. Kanskje dette “søndagsproblemet” er noe jeg bør ta opp med ho? Selvom jeg mener vi kanskje har snakka om det før.
Flere med sånne rare “søndagsproblemer”?
❤️
